Trodde drømmehuset var tapt. Så ringte telefonen. – Vi har aldri angret.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.siden var jeg og mannen min på jakt etter drømmeboligen. Listen var lang og kravene høye. Vi ønsket oss en sentrumsnær enebolig med sjøutsikt, stor hage og utleiedel. Klin umulig og – lykke til, sa de fleste.
I den gamle kommunestyresalen på Laksevåg henger dette frescomaleriet av Laksevåg, malt av Bjørn Tvedt.mitt barndomshjem i Ålesund lagt ut for salg. Og på samme måte var dette bygget avfar da han var tidlig i tyveårene. Han fikk uhelbredelig kreft og det ble vanskelig for mamma å bo i det store huset alene. Det var en svært tung tid. Et hus er mer enn vegger og tak, det er her mye av livet leves og minner skapes. Røttene stikker dypt.
har familien vår doblet seg og Laksevåg blitt vårt hjem. Det har vi aldri angret på. Laksevåg er en skjult perle med mange vakre steder. Kirkebukten med de gamle husene, båthavnen, parken, piren med kranen i bakgrunnen, Smien, Damsgård hovedgård med Bergens fineste bakhage, ærverdige Lyst og fryd, Krohnegården, Damsgårdsfjellet og Kvarven Fort for å nevne noen.
er menneskene. Vi er så heldige å ha gode naboer som slår av en prat og inviterer til kaffe midt i uken. Laksevåg huser mennesker fra alle verdens hjørner.gutt med en annen hudfarge, og han var adoptert. Jeg tror det er sunt å vokse opp på et sted som Laksevåg med et rikt mangfold av mennesker fra ulike lag. Dette beriker og utvider livet.